Når ein ferdast i eller i nærleiken av skredterreng må ein heile tida tenkje på kvar ein endar opp om det skulle gå eit skred der ein er. Dei fleste skredulykkjer med døydeleg utgang skjer i terrengfeller.
Skavlar
![](http://3.bp.blogspot.com/-vUnYK-exmaA/VWY-whddxjI/AAAAAAAAAE8/gOjERqYUVFA/s320/tinden-skavl_3163809a.jpg)
Renner
Renner samlar snø ved vindtransport frå tre kantar, vindtransport av snø aukar skredfaren.
Renneformasjonen samlar opp snø som er i rørsle av anten flak eller laussnøs, slik at skredet får større energi, fart og meir snø. Når skredet stoppar, kan ein vere gravlagt under mykje snø.
Stup og kantar
![](http://3.bp.blogspot.com/-05hOFbg3lz0/VWZAte68zDI/AAAAAAAAAFI/5rIstquYXHE/s320/11261063_10155656866220088_846469514_n.jpg)
Søkk og juv
Dersom ein er i eit terreng med bekkedalar, søkk og juv når det kjem eit skred, risikerer ein å få mykje meir snø over seg. Dess meir snø ein får over seg, dess mindre er sjansen for overlevelse.
Store steinar eller skog
Skred i terreng med store steinar eller skog er lite gunstig. Bråstopp mot stein eller tre kan medføre stor skade og i verste fall daud. Bråstoppen kan vere fatal i seg sjølv, men nesten like gale er det at snøen pressar på bakfrå og vil føre til endå større skade eller sikrare daud.
Rullande terreng og spenningsfelt i snøen
Terrengforskjellar kan gi små lokale leheng og spenningsområde i snøen. Ein har tre spenningsfelt i snøen: Like ved kulen der snøen blir brattare, midt i henget om det er forhald som tilseier fenomenet med stangvegg, og i botnen av henget.
Kjeldehenvising
Nes, C.L. (2012), Skikompis. Førde: Selja forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar